Forvirret? Jeg skal starte fra begynnelsen!
For over et år siden ble jeg syk med ME, og var dårlig og sengeliggende i en del måneder. Så kom sommeren, jeg ble frisk igjen og bestemte meg for å dra til York på utveksling. (Det skal sies at jeg ikke visste at det var ME før et par uker siden.)
Den første tiden i York gikk veldig bra, hadde masse energi og fikk gjort alt jeg skulle på skolen. Etter vel en måned her borte begynte jeg å i perioder ikke føle meg så veldig bra, men det var ikke noe alvorlig. Rundt juletider hadde jeg rukket å få ganske mye fravær, og da jeg dro hjem til jul, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme tilbake for å ta det neste semesteret. Jeg lå både langt etter på skolen og jeg var mye sliten.
Noen dager før avreise tilbake til York bestemte jeg meg for å prøve litt til på skolen, men kun litt over en uke etter jeg hadde kommet tilbake, bestemte jeg meg for at det kom til å bli for mye. Avskjedsmiddag ble holdt, flybilletten var bestillt, men halvannet døgn før jeg skulle dra, ble jeg overtalt til å bli.
Mye av grunnen til at jeg kom tilbake fra juleferien, var at de norske lederene hadde sagt til meg at det var greit at jeg gikk på skolen så mye som jeg selv orket. På den tiden ville det for det meste si én eller to timer om dagen. Jeg orket fortsatt å være med venner mesteparten av tiden, selvom jeg måtte ta det litt rolig til tider.
På grunn av mitt veldig høye fravær ville nå lærere kaste meg ut av klassene sine, og jeg ble kalt inn til disiplinmøte. Kort fortalt så fikk jeg et ultimatum der jeg måtte komme til så godt som alle timene mine de neste tre ukene. Den første uken presset jeg meg veldig, men ukene etter var jeg bare enda mer sliten, og de siste ukene har jeg egentlig vært ganske død.
Det har nesten gått to måneder siden jeg nesten tok flyet hjem, og er utrolig glad for at jeg ikke dro hjem da. Men som sagt, de siste ukene har jeg bare blitt verre. Jeg orker ikke lenger å trene, noe jeg for ikke lenge siden gjorde nesten annenhver dag. Jeg orker ikke lenger å gå til skolen, noe jeg har gjort i mange måneder. Mage- og hodesmerter har også smøget seg på i det siste, og det er dager der jeg ikke orker annet enn å så godt som ligge i sengen.
Jeg har i flere uker vurdert om jeg skulle dra hjem, men nå har det blitt ganske klart. Det er nok rett og slett det beste for at jeg skal kunne bli bedre. Jeg krysser fingrene mine for at energien kommer tilbake på null komma niks, og at alt går back to normal!
Hehe, jeg håper dette ga mening, men jeg orker ikke å gå over og rette på alt. Forgive me.
Snakkes!
Hadde forresten helt glemt at det er snø og kaldt når jeg kommer hjem til Norge. FML :(